Life is short, I´ve got no regret returning

Det er mange ganger jeg tar meg selv i å tenke på blogen. Hvorfor? Jo, innimellom får jeg trang for å srkive og uttrykke følelser gjennom ord. Jeg er alt annet enn glad i å vise følelser offentlig- kanskje en typisk nordmann? 

Jeg, Caroline Andreassen fra Horten befinner meg på feil plass. Jeg skulle vært i Usa. Jeg skulle vært utvekslingsstudent. Jeg skulle fullført skolen med A´s og B´s. Jeg skulle hatt et fantastisk år. Det mest fantastiske året i livet mitt. 

Når jeg sitter her og skriver, merker jeg tårene presser på. Ikke fordi jeg savner å være i Usa, snarere tvert imot. Det er nok alle følelsene jeg sitter igjen med etter. Nå er det 142 dager siden jeg landet på norsk jord, og fikk gitt min mor en stor klem. Jeg var så lettet. Endelig var helvete over, og livet mitt kunne starte som normalt.. Trodde jeg. Det er vanskelig å beskrive hva slags følelser jeg sitter inne med. Året mitt, som skulle vært det beste året i mitt liv, ble ødelagt. Jeg er sliten, lei, frustrert, sint, skuffet, såret, men samtidig glad, lykkelig, positiv, innstilt og optimist. Alle disse følelsene på én gang. Innimellom tar det knekken på meg. 

Usa har preget meg på mange måter. Jeg ser på meg selv som mer selvstendig, og sitter igjen med erfaring jeg helst ville sluppet å ha. Jeg hadde det forferdelig vanskelig i Usa. Allerede etter den første helgen hos vertsfamilie nummer 1 satt jeg og gråt i sengen min, og ville bare hjem, men mamma og pappa klarte å få meg til å bli. 1 og 1/2 uke senere var jeg endelig bekvitt det som skulle være min vertsmor. Hun var rett og slett slem. Jeg ble anklaget for alt, og hun løy til både meg og foreldrene mine. Jeg opplevde noe av det verste jeg har sett, og det er å se barn bli slått. Vertsmoren min var bare i starten av 30-årene, men likevel slo hun sine egne barn. De ble mishandlet. Rett foran øynene mine. Jeg var så hjelpesløs. Alt jeg kunne gjøre var å se bort når det hendte, bite tennene sammen og ha verdens verste følelse inni meg. Bildene av de gråtende barna sitter enda når jeg tenker tilbake. Stakkars unger, jeg håper virkelig noen gjør noe for å beskytte dem mer. 

 Da jeg kom til vertsfamilie nummer 2, ble alt mye bedre. Jeg la tankene litt på hylla, og begynte å leve mitt ekte amerikanske liv. Jeg dro på fotballkamper, og opplevde high school spirit på høyeste nivå. Hele tiden i løpet av oppholdet mitt her, ble jeg stadig plaget av v.mor fra vertsfamilie nummer 1. Plutselig ble hun min kontaktperson. Hun mente det var "no hard feelings". Mine meninger er sterkt det motsatte. Plutselig dukket hun opp på døra til den nye vertsfamilien min for å snakke med meg. Jeg nektet, og den gamle kontaktpersonen min ble forbanna på meg- igjen. Uten at jeg hadde gjort noe galt- igjen. 

Tiden gikk, og jeg fikk vite at vertsfamilien jeg bodde hos var i en økonomisk krise. De skulle miste huset, noe som førte til at jeg måtte ha ny vertsfamilie igjen. Jeg var optimistisk, og tenkte det ville gå bra, selv om akkurat da var det en ganske tung beskjed å få. Organisasjonen min stilte ikke opp for meg, og lot meg være alene. Plutselig lå jeg med luftveisinfeksjon og måtte samtidig forberede meg på å pakke sakene mine. Moren og faren min reagerte sterkt på hvordan ASSE som organisasjon handlet. Foreldrene mine ville få meg hjem. De mente at ASSE ikke ville klart å ta vare på meg dersom andre situasjoner oppstod- noe jeg er 100% enig i. 

Jeg var ute av huset på en torsdag, og måtte bo hos den gamle kontaktpersonen min i Mississippi. Da jeg ble hentet rundt 15.00, stoppet vi på subway på vei til henne og spiste sandwich. Det var det siste måltidet jeg hadde før hjemreisen jeg hadde fått tidlig søndag. Hvorfor? Jo, for kontaktpersonen min hadde ikke mat. Da hun og mannen hennes var på jobb, spiste de like godt ute, og tok ikke med noen ting hjem til meg. Det lille de hadde av mat, var muggent. Brød, pålegg og alt. Æsj. Heldigvis overlevde jeg på en halv melkesjokoladeplate, og en boks med Sunkist(samme som fanta). Det var alt magen min bestod av. Jeg var så sliten, lei meg, trøtt, syk, frustrert og ville bare hjem. Heldigvis klarte jeg å bite tennene sammen. 

Ingenting var som å møte foreldrene mine igjen etter 2.5 måneder uten. Jeg savnet dem ikke noe særlig når jeg var i Usa, men det var ganske godt  å ha dem rundt meg igjen, selv om de begge kan irritere meg grenseløst x-antall ganger i løpet av en dag. Når det er sagt, er ingenting det samme som å møte kjæresten igjen. Det var så rart og merkelig, men samtidig så godt. Det var godt å være tilbake der jeg startet. 

Tiden etter Usa har ikke vært som en dans på roser. Jeg måtte ta igjen flere kaptiler i matte, noe som var veldig vanskelig i begynnelsen, og jeg måtte vende meg til norske prøver. Tiden har jeg brukt på masse skolearbeid, samtidig som jeg i en periode var altfor mye med kjæresten som skapte litt knute på tråden. Vi kom oss gjennom det, og nå begynner karakterene til oss begge å stige. Jeg er stolt av meg selv, som har klart å komme meg igjennom alt. MERK: Du må lese gjennom linjene for å forstå det som har blitt skrevet. Jeg forenklet det til de grader, og jeg har ikke skrevet alle hendelser, samtaler som ble gjort, og slike ting. Det som beskrives her, ser kanskje ikke så jævlig ut, men tro meg. Det var minst hundre ganger verre. 

Jeg har fått en del spørsmål om jeg angrer på at jeg reiste hjem. Nei, det gjør jeg ikke. Overhodet ikke. Utvekslingsåret mitt ble ikke som forventet i det hele tatt. Jeg får en ekkel følelse inni meg når jeg hører om 96´ere som "gleder seg til å ha det fett, og være amerikaner". Jeg hadde også den følelsen før jeg dro. Året mitt skulle være perfekt. Nei, uff. Jeg advarer ganske mange  om å reise, og det vil jeg fortsette å gjøre. Ikke nødvendigvis fordi akkurat den personen vil få det like jævlig, men for at de må være forberedt på alt som kan skje. Hadde jeg fått tilbud om å reise på utveksling igjen, ville jeg svart NEI, med store bokstaver. Ikke i det hele tatt. 

Nå tenker jeg positivt, for om 10 dager fyller verdens beste kjæreste 18 år ♥ og bursdagsgaven fra meg til han er en tur til Krakow i Polen om bare 20 dager! Wiih, jeg gleder meg! 



Ikke send meg fler mail!!



  • Skrevet 15.01.2013- klokken 09:28 i Blogg

Prøvde å få det forrige innlegget til å være et lite hint om å ikke sende meg fler mail, men har fremdeles fått en del. Hadde vært fint om dere kunne stoppet nå, ettersom jeg vet at de som kommer flere uker etter jeg postet innlegget, aldri har vært lesere av denne bloggen! Vil ikke være slem eller råtten, men nå vil jeg veldig gjerne legge USA bak meg. Thanks guys

Over og ut, hadebra



Da er det vel på tide for meg å si takk for meg. Som jeg sa i forrige innlegg, så skulle jeg sende mail til alle som ville vite historien, enten via mail eller facebook. Dette har jeg nå gjort, og dere som påstår at dere har sendt, men at jeg aldri svarer, så har jeg sjekket mailen min opp og ned, og ingenting har kommet. Hva som er skylden til det, vet ikke jeg. Som jeg la merke til nå akkurat, så er det utrolig nok mange mailer som hadde blitt lagt til i søppelpost, og jeg kan ærlig innrømme at det er ikke stedet jeg leter etter for mail. Fikk iallefall sendt svar til de jeg fant, og kanskje noen mailer har blitt slettet. 

Jeg har fått veldig mange mailer og også facebookmeldinger av både noen som er eldre, og andre som er yngre som ville høre min historie. For min del synes jeg det var viktig at personer utenforstående kan få et innblikk i hvordan realiteten faktisk er, og at livet faktisk ikke bestandig er som dans på roser. Jeg hadde mine 2 og en halv måneder med et helvete, men jeg har det så mye bedre nå. Jeg kjenner meg selv mye bedre, og jeg vet hvor sterk jeg selv kan være når det gjelder som mest. 

Julefeiringen er over, og jeg er glad jeg er hjemme i trygge Norge. Jeg angrer ikke et eneste sekund på at valget ble som det ble, og ingenting slår norsk jul! Det siste som mangler nå er nyttårsaften som er i morgen, og så kan jeg gå inn i det nye året og se tilbake på 2012 som et vanskelig, men lærerikt år. 

Til slutt vil jeg takke for meg for aller siste gang, og jeg vil gjøre fremtidige utvekslingsstudenter om å bare ta kontakt hvis det skulle oppstå en knipe. Bloggen står åpen, fordi jeg ser på det som en god mulighet for meg å kunne gå tilbake, og også for dere som vil ha hjelp og støtte i et utvekslingsår. Jeg VET at det er tøft og vanskelig, noe kanskje ikke foreldrene eller vennene dine gjør. Jeg har vært i en knipe, kjempet og stått på. Så kontakt meg på :Caroline_095@hotmail.com, eller facebook: Caroline Andreassen.  

Mail+melding er ferdig i morgen



  • Skrevet 13.12.2012- klokken 21:04 i Blogg

Jeg vet at det har kommet inn en del mailer av folk som lurer på hva som har skjedd, og jeg har også sendt mld til alle de som sendte FB melding og gitt beskjed om at oppsummeringen er ferdig innen fredag. Jeg har en terminprøve i fysikk i morgen, og har derfor forberedt meg til den. Tar minst 2 timer for meg å skrive alt som har
skjedd, så hadde vært fint med litt forståelse! Mailen/FB mld kommer innen fredag/på fredag= imorgen!!

Vil du vite hva som har skjedd?



  • Skrevet 10.12.2012- klokken 22:50 i Hverdag

Kontakt meg på Facebook:Caroline Andreassen. Jeg kan enda ikke fortelle offentlig via blogg, men kan gjerne dele historien for dere som vil vite mer. Har mailadresse også: caroline_095@hotmail.com for dere som vil være litt mer anonyme. Håper dette er til hjelp!

Jeg lever



  • Skrevet 19.11.2012- klokken 19:52 i Hverdag

Jeg er hjemme, og jeg kan endelig senke skuldrene mine etter to stressfulle måneder. Jeg har opplevd USA på godt og vondt- mest vondt. Det er veldig mange som maser om når innlegget med hva som skjedde kommer, men jeg håper dere forstår hvorfor jeg ikke kan fortelle noe enda. Iallefall har jeg kommet meg inn i skolehverdagen, og jeg prøver så godt det lar seg gjøre å få meg noen karakterer slik at jeg ikke stryker i noen fag nå til jul. Likevel er jeg veldig takknemmelig for å ha kommet inn på skole, og jeg trives utrolig mye! 

I dag, 19.11.12 er det to uker siden jeg kom hjem. To uker siden jeg satt utslitt og lei på flyet, mens jeg ikke kunne vært mer glad for å komme meg hjem. Én ting er sikkert: å dra hjem har vært det riktige valget for meg, og jeg angrer ikke ett sekund på at jeg og mine her hjemme valgte å få meg hjem igjen til trygge Norge. Jeg har virkelig sett verden med mine egne øyne, og innsett at alt er ikke som på TV, eller hva du leser om på andre blogger for den saks skyld. Snarere tvert imot. Jeg kan vel prøve å tenke over ulike situasjoner her som ikke vil ha noe betydning om jeg sprer!

Jeg vil først og fremst nevne barnekonvensjonen stiftet av FN. I hele verden på nesten 200 land, er det to land i hele verden som ikke har skrevet under på denne. Det ene landet er Somalia i Afrika, og det andre er USA. For å si det slik: ikke bli sjokkert om du går på en vanlig matvarebutikk og foreldre slår sine egne barn. Hver gang jeg så dette skje, fikk jeg helt vondt i magen. Stakkars unger! På skolen jeg gikk på, hadde vi noe som heter tardy's(for hver gang du kommer for sent til en time, får du 1 tardy). Dersom vi fikk 4 eller flere tardy's i en klasse, fikk vi gjensitting. Vi kunne velge mellom å sitte 1.5 time i en lunsjsal, og stirre i veggen eller gjøre lekser, ELLER du kunne velge "paddle". Her kunne vi velge mellom Coach Griffin eller Coach Perry. Det går ut på at det er en meterstokk med hull i, som du da kan velge å bli slått med på rumpa. FYFAEN!! Er så glad for å være ute av det landet. Én ting er sikkert: USA er for meg kun et sted å feriere i, ikke bo. I ♥ Norway

Kom hjem til denne gullgutten her for 2 uker siden. Ingenting er bedre enn å se kjæresten sin etter uansett hvor lenge siden dere er uten hverandre. 

So freaking exhausted



  • Skrevet 07.11.2012- klokken 16:13 i Hverdag

1. Jeg lover jeg skal fortelle hva som har skjedd, men jeg vet dessverre ikke hvor lang tid det kan ta. Har en del ting som først må ordnes opp i.
2. Håper dere forstår. Jeg er utslitt, og bloggen er ikke noe jeg prioriterer. Har begynt på skolen igjen, så det hadde vært fint om dere bare var litt tålmodige! Jeg holder mine ord, det kommer ut, en gang i nærmeste fremtid.

Sannhetens øyeblikk...



  • Skrevet 04.11.2012- klokken 19:14 i Hverdag

Forteller hvorfor når jeg er kommet hjem..

Hællåvin



  • Skrevet 01.11.2012- klokken 04:13 i Hverdag

Tror dere jeg fikk sove i går? Nei. Har sovet kanskje 2 timer til sammen i løpet av det siste døgnet. Jeg er så sliten. Kjenner på kroppen at det ikke er mye mer som skal til før jeg kommer til å bryte helt sammen. Det har skjedd altfor mye på kort tid, og jeg kjenner jeg dør etter å fortelle alt som har skjedd, og hvorfor ting er som det er. Kommer ikke til å få blogget på et par-tre dager. Tror jeg skal la være å fortelle hvorfor foreløpig. Er hvertfall fremdeles syk. Er utrolig kjipt, men må bare holde ut noen få dager til nå. Alt blir bra, snart. Jeg gleder meg til å senke skuldrene for aller siste gang, og være sikker på at ingenting vil komme i veien og ødelegge for meg. 

Ellers får jeg vel nesten si happy halloween! Fikk overraskende nok denne av besteforeldrene til Sarah. Det var hyggelig! Skal gosse i meg godteri de neste dagene, hihi. 

Har bola meg på sterioder



  • Skrevet 31.10.2012- klokken 08:24 i Hverdag

Yes, overskriften er utrolig nok sann. Nesten. Klokken er nøyaktig 02.10 her i USA, og jeg er lys våken som følger av medisiner jeg går på for å bli frisk. Var hos legen i dag tidlig etter en natt hvor jeg nesten ikke klarte å få i meg oksygen uten å slite ræva av meg for å puste. Var utrolig nok redd for å skulle legge meg i tilfelle jeg aldri hadde våknet igjen. Tilbringte faktisk hele 3 timer på legekontoret. Fysøren så trege de var! Fikk meg heldigvis noen powernaper innimellom når det ikke var noen leger inn og ut. Måtte ta røntgen av lungene, ulike tester av hals og nese(æsj), og bli stikki til døden av to nåler på hver sin rumpeskalk. Ikke at jeg har noen sprøyteskrekk, tvert imot. Men jeg kan ikke si det var veldig behagelig. 

Etter 3 timers ventetid fikk jeg vite at det jeg har hanglet med i 2 dager er luftveisinfeksjon. Tusen takk, karma. Hva faen har jeg gjort mot deg???? Fikk hvertfall sprøyta inn sterioder på venstre siden, og noe annet på den andre siden. Fikk også med meg antibiotika og noe annet som smaker pyton. ÆSJ


PS 1: Ja, jeg vet jeg flagger. Skal du kommentere det også, kanskje? PS 2: Ja, jeg vet jeg har på meg boxer. Er mennesklig når jeg er syk også. PS 3: Når jeg tenker meg om, så var det kanskje ikke på skalkene likevel. Shitau, jeg gidder ikke å omrokere hele innlegget. 

I løpet av et par-tre dager har jeg forresten den "store nyheten" jeg kan fortelle dere. Alt har så og si falt på plass, og er ikke lengre noen spørsmålstegn og forvirringer. 

Where is my voice?



  • Skrevet 30.10.2012- klokken 04:07 i Hverdag

Ettersom jeg nevnte i forrige innlegg har jeg jo blitt syk. Symptomene tyder på halsinfeksjon, og dersom jeg ikke er noe bedre i morgen må jeg nok til legen for å få noe antibiotika.  Stemmen min har blitt helt borte, og når jeg snakker det høyeste jeg klarer, resulterer det i smerter og alt som kommer ut er bare ren hvisking. Selvfølgelig måtte jeg bli syk oppå alt som har skjedd. Hvor gikk karmaen min? Jeg vet ikke. Likevel prøver jeg å se positivt, selv om det er veldig vanskelig akkurat nå. Jeg har så mye jeg vil så gjerne fortelle, men må holde inne i meg. Eller, jeg vel ikke, men det er det lureste foreløpig. Jeg lover å fortelle alt som har skjedd, bare vær litt tålmodige, vær så snill. Jeg har det alt annet en lett akkurat nå. 

Jeg prøver å dytte i meg litt kaldt isvann mens jeg tar et pust av gangen. Fysøren så vondt det gjør. Ender vel snart med brukne ben, hjerteinfarkt, og slag nå som uflaksen min har fortsatt.. Når går det egentlig min vei? Jeg vet ikke, den ser hvert fall ikke ut til å slå inn enda. 

Tar ikke sjansen på å ta et bilde av meg selv her hvor jeg ligger syk og jævlig. Ettersom ikke en gang kjæresten min klarte å gjenkjenne at det var meg på et bilde jeg sendte ham i morges, skal jeg hvertfall ikke poste det her. Kan tross alt smitte dere gjennom skjermen, og det vil jeg ikke for deres eget beste. 

Visste dere egentlig at jeg er en true belieber(er det slik man skriver det???) Elsker Justin Bieber over alt:))) Nei. Jeg ble tvingt til å se denne filmen. Jeg har enda traumer. Takk, Ida....

40 years old virgin



  • Skrevet 29.10.2012- klokken 19:09 i Hverdag

Akkurat i dette sekund har jeg proppet i meg medisiner mens jeg ser på 40 years old virgin. Med min flaks har jeg prestert å bli syk. Halsen er så hovend at jeg omtrent ikke klarer å snakke, og feberen kommer og går fortere enn trafikklyset skifter fra rødt til grønt(ok, den var dårlig..) Visste dere forresten at her tar man medisiner for absolutt alt? Ikke jeg heller...

Heldigvis kommer vertsmor snart hjem så jeg kan bli litt skjemt bort. Skal bli deilig:):)

Hey y'all



  • Skrevet 28.10.2012- klokken 02:53 i Hverdag

Akkurat her i skrivende stund spiser jeg norsk melkesjokolade som jeg fikk tilsendt fra Florida i går. Fyfader og godt! Må si jeg savner norsk sjokolade av alt(nesten). Jentene fikser seg til Halloweenparty, mens jeg skal sitte hjemme og gosse i meg sjokolade og synes synd på meg selv. Hint: tante rød is a bitch. Men jeg klager ikke! har tross alt sjokolade<3<3<3

Sånn ellers går jeg nesten rundt meg selv flere ganger om dagen og er en smule forvirra for tiden. Får svar på mandag om noe viktige greier, så forhåpentligvis kan jeg fortelle hva som skjer innen neste uke er over! Er vel også derfor jeg ikke har blogget i det siste, nettopp fordi jeg har en del andre ting å tenke på. Forresten! Her nede koster eos lipbalm( dere skjønner hva jeg mener?) kun $3.29. Fyfader, Norge! Dere charger 80 spenn pr stk. Get your damn prices down! 

For å sette prikken over i'en kan jeg også like gjerne fortelle at jeg har bursdag om under en måned<3 Interessant? Hehe, tenkte meg det ;)

Nevnte jeg forresten at det har blitt høst, og det faller blader fra trærne? Det er forklaringen på min deprisjonshet. < Det hørtes ikke ut som et ord. My norwegian sucks. Goodbye

I <3 U



  • Skrevet 24.10.2012- klokken 03:22 i Hverdag

Åå, blir så glad over alle som kommenterer! Merker det gjør humøret mitt mye bedre ettersom alt egentlig går alt annen enn min vei. Har enda ikke fått vite 100% hva det er som skjer med meg enda, men jeg regner med at jeg blir litt klokere i morgen tidlig. Krysser hvertfall fingrene for at alt ordner seg! Skal la dere få vite hva som har skjedd så fort jeg vet ting bedre selv. Inntil videre får jeg egentlig bare fortsette som normalt! 

I dag fikk jeg svar på 9-weeks test i Biology. Ble utrolig positivt overrasket ettersom de allerede hadde gått igjennom et par kapitler før jeg kom inn i klassen. Fikk et resultat på 93%, noe som tilsvarer A. Jeg hadde egentlig forestilt meg at jeg ville få noe rundt 70, som tilsvarer C, men hadde vel flaks, antar jeg! Viser seg at alle de timene jeg brukte på å øve var verdt det. Wiho!  I psychology fikk jeg 96% som tilsvarer A det også. Har hatt tre prøver med 96 i det faget... er litt konservativ da,vett. Venter fremdeles på fysikk, men har en god følelse. Fysikk er det vanskeligste faget jeg har! Læreren min, Mrs. Williams, er ei supersøt dame, men å lære bort: det kan hun dessverre ikke. Er det én ting jeg misliker sterkt her når det gjelder skole, så må det være karaktersetting. Dersom du får halvparten riktig i Norge, så tilsvarer det 3(Amerikansk karakter: C). Men får du halvparten her, er det fremdeles F som tilsier stryk. Du må altså ha over 60% riktig for å først få en ståkarakter. Helt idiotisk spør du meg. 

En annen ting som egentlig er litt dritt er at jeg merker norsken min har blitt verre. I stad skypet jeg med kjæresten, og presterte med å si "Vullet".  Jørgen: "Caroline, vullet er ikke et ord...." Merker jeg ikke er vandt med å snakke like mer norsk som jeg var før. Men får nesten starte på et lite utkast av hvorfor jeg byttet vertsfamilie, så kanskje det kommer ut om noen dager, uke(r) eller 6 måneder. Vi får vente og se. 



Jeg er forresten en kattehater, og denne katten her plager meg hele tiden. Til og med når jeg sover...Dumme katter.

Hvorfor akkurat meg?



  • Skrevet 23.10.2012- klokken 00:31 i Hverdag

Akkurat nå er det kommet enda en ting oppå alt som har skjedd: bytting av vertsfamilie, frastjålet penger, og ikke minst å ha følelsen av å være helt alene. Jeg velger å ikke fortelle hva det er som har skjedd, men jeg kan gi et lite hint: er stor sannsynlighet for at jeg hjem. Ting raser helt sammen for meg, og skjønner virkelig ikke hvorfor alt dette må skje meg på så kort tid. Hvorfor meg? Har kun hatt uflaks siden jeg kom, og dette tok egentlig toppen av kaka. 

Forteller mer i morgen når jeg får vite noe, eller når jeg føler meg konfortabel med å fortelle det siden det er såppass spesielt. Hope you guys understand 

Hvem, hva, hvor?

Jeg er ei jente på snart 17 år som kommer fra en liten by på Østlandet, nemlig Horten. Ingen storby med flere titusner av mennesker, og jeg kan med hånden på hjertet ærlig si at det ikke er noen by jeg ville flyttet til dersom jeg var fra et annet sted, men jeg trives med å bo der. Kort fortalt: Skikkelig rykteby. 

Som liten var jeg som mange andre: aktiv og glad i sport. Har tilbringt 8 år i turn hvor jeg gikk på konkurranseturn før jeg bestemte meg for å slutte i en alder av 11 år. Jeg spilte fotball i 5 år for Falk, og ca 3 år med Håndball, også for Falk. Etter at jeg i 2007 brakk armen gjorde det ikke situasjonen noe bedre på treningsfronten, så jeg sluttet dermed på fotball, og da var det kun håndball som stod i fokus. Dessverre ble laget vårt oppløst, og nå prøver jeg så godt det lar seg gjøre å trene på treningsstudio. 

Da jeg ble født 24.11.95 ble jeg navngitt Caroline Andreassen av mine foreldre, og ble den yngste i søskenflokken på 4. Er vel det man kan kalle tvers igjennom et foreldres mareritt, men tror nok de har lært seg å leve med det(nesten). Jeg valgte å gjøre det litt enklere for dem et år, ved å ta et utvekslingsår til USA 2012/2013 for å oppleve nye deler av hva verden har å by på. Har vært i ca. 16 forskjellige land, deriblandt Thailand, DFAE(De forente arabiske emirater), og ellers en del steder innenfor Europa. Er ei ordentlig reiseglad jente med andre ord. 



Nå bor jeg for tiden i Northport, Alabama. Ikke noe Las Vegas, men heller ikke en ranch ut i ingenmannsland. Målet mitt med denne bloggen er ikke å fortelle om plastiske operasjoner, sminke, hår, mote, restylane, eller noe lignende. Alt dette går vel under rosabloggere, gjør det ikke? Min blogg er vel snarere tvert i mot, vil nå jeg si. For at familien min hjemme i Norge, samt venner og ellers fremtidige utvekslingsstudenter skal få et innblikk i hva min hverdag går ut på, tanker og meninger om diverse kulturforskjeller  og ellers hvordan det er å være utvekslingsstudent og bo i et land hvor man ikke kjenner andre enn deg selv, opprettet jeg denne bloggen allerede i 2011. Og ikke minst: den er som en dagbok på nett. Er du en fremtidig utvekslingsstudent kan jeg nå hvertfall si du har kommet deg inn på riktig side. Jeg er ikke overfladisk og pynter heller ikke på sannheten, men jeg skriver med ord rett fra hjertet, ofte hva jeg tenker og føler om ting. Særlig i vanskelige perioder, og jeg prøver å fremme hvordan man skal takle ulike situasjoner. Har blandt annet gått igjennom bytting av vertsfamilie, noe som til nå har vært min vanskeligste tid. Jeg kommer til å fortelle i detaljer hvorfor dette skjedde senere, men akkurat nå har jeg ikke lov til å si noe annet enn: det var rett og slett kommunikasjonen mellom meg og min gamle vertsfamilie ikke funket. (GLEDER meg til å fortelle hva som skjedde!!!)

Ellers har jeg fått en fantastisk vertsfamilie jeg bor med nå, og som jeg stortrives med! Har en vertsmor,vertsfar, 2 vertssøstre og 1 vertsbror. Jeg og Sarah(vertssøster) går veldig godt overens, og hun har blitt min beste venn her nede. Amerikanere lever opp til stereotypene de er kjent for å ha: mange feite folk, fastfood 24/7, mange er bokstavelig talt dumme, og har ingen peiling på verden uten for USA. Misforstå meg rett : jeg liker det. Jeg er her i for å observere og oppleve alt på nært hold. Sånn sett er jeg veldig heldig. 

Da jeg i april 2011 bestemte meg for å dra, var det ikke noe tvil: dette skulle jeg. Den tid levde jeg livet som young, free and single(haha), men 22.april 2012 gikk jeg inn i et forhold med en som ved begynnelsen var min beste venn. Jørgen og jeg holder ut som avstandsforhold, og selv om det er vanskelig, og mange forhold tar slutt, skal vi motbevise verden at det faktisk er mulig å holde ut så lenge uten hverandre. Per dags dato har vi ikke sett hverandre på over 2 måneder. 

 

Her er en liten kort oversikt over de personene som står meg nærmest. Nederst til høyre samt jenta i lilla kjole på bilde nr.2 er min vertsfamilie her i USA. 

 

Welcome to my life! 

Life goes on



  • Skrevet 22.10.2012- klokken 02:39 i Hverdag

I dag går ting heldigvis mye bedre, og jeg våknet opp med positiv instilling. Én liten ting skal ikke ødelegge året mitt, så derfor sto jeg opp, spiste min daglige frokostblanding for å deretter ta meg en dusj for å våkne enda mer. Familien her er veldig a-mennesker, og de står opp tidlig HVER dag! Sarah kan lett våkne klokken 8 i helgen og bare stå opp. Så derfor dro hele familien til Toys r' us, mens jeg gjorde mitt. Fikk en melding av Sarah om jeg ville bli med ut på en mexikansk restaurant for å teste den ut, så da dro vi dit i ett tiden for å spise lunsj. 

Som den flinke bloggeren jeg er, tok jeg faktisk bilde av maten for å vise hva jeg spiser når vi spiser på mexikanske restauranter. Dette er chicken-cheese casadilla. TRY IT OUT! Det brune greiene er forresten bønner..Æsj.

Ellers er jeg overlykkelig over at countdown-appen viser at det er kun 6 måneder(!!), 4 uker, 0 dager, 4 timer, 21 minutter og 30 sekunder til familien min kommer og besøker meg. Viser hvertfall at tiden ikke står stille. Når jeg dro hit viste den over 9! 

 

Oi her var du pen, Caroline. Skikkelig også... Ehe

 

ENDELIG



  • Skrevet 19.10.2012- klokken 23:03 i Hverdag

...er uken over! Fyfader og jeg har lengtet etter denne dagen, hvor jeg kunne komme hjem, legge meg utover sofaen og si jeg var ferdig  med alle prøvene. Denne uken har jo som sagt vært nine-weeks test, noe som vil si at vi blir testet i hvert fag over alt vi har lært i løpet av 9 uker. I går var det biologi og psykologi, noe jeg synes gikk helt greit. Gikk 96/100 på psykologi, noe som tilsvarer A. Hva jeg fikk på biologi vet jeg ikke enda. Hadde hvertfall fysikk i dag, og ble ikke ferdig med prøven før timen var over, så jeg må fullføre på mandag. Da vet jeg hvertfall hva jeg må øve på! 

Idag er det hjemmekamp mot Hilcrest (vår erkefiende), så jeg, Sarah og Kelsy skal dra og se på kampen før vi tar turen med andre seniorer på "Bonfire"/grilling(?) Er ikke direkte grilling heller, for vi sitter rundt et bål og hygger oss. Håper vi får laget s'mores, det er sååå godt! For dere som ikke vet hva det er: Det er på en måte kjeks, deretter grillet marshmallow med smeltet sjokolade i midten. Google it! Er en typisk amerikansk greie. Smaker hvertfall himmelsk!

 

Sånn har sengen min sett ut i flere dager på rad. SÅ glad helvettet snart er over !

Can I have your number?



  • Skrevet 16.10.2012- klokken 02:55 i Hverdag

Hva er det med amerikanere, egentlig? Idag tidlig da vi hadde US History kom en random gutt bort, og ga meg denne lappen: 

Jeg er en av de typene som ikke helt liker å si nei til fremmede som spør meg om ting, som for eksempel j*velen i US History som spurte om han kunne låne en blyant, og aldri ga den tilbake.. Fra nå av skal jeg aldri gi bort noen av mine blyanter igjen. Uansett, jeg sendte han en melding med: haha, I guess you can, og fikk dette her til svar: Well, I'm Hunter, do you have a bf? I was hoping your singel(yes, direkte kopiert, vet det er feil) Det ironiske er vel at jeg var sikker på at denne typen var skeiv. Mulig det er på grunn av attituden, og at han, som gutt, faktisk napper øyenbrynene sine mer enn hva jeg gjør. Antar han bare er veeeeldig feminin. 

Ellers har jeg det faktisk ganske bra for tiden! Prøver å være positiv nå som vi går inn i de mørke månedene, for om under 2 måneder kommer det jeg tror kommer til å bli det største sammenbruddet: julen. Heldigvis har jeg forberedt vertssøster på at hun må holde meg opptatt, og hun har fortalt meg veldig mye hva julefeiringen deres går ut på, så jeg gleder meg! Tror det blir rundt 4 julefeiringer, faktisk! Feiring her hjemme, hos foreldrene til Mom og foreldrene til Dad, også kommer familien fra Georgia, så da blir det enda en julefeiring helgen etter. Kommer til å føle meg som den verste blubba som går i to sko. All maten, ahh! Heldigvis slipper jeg den tradisjonelle norske julematen(er så kresen at jeg hater alt som heter julemat). Har hvertfall planlagt å lage grøt til dem! Er det egentlig et engelsk ord som kan forklare hva det er? For jeg aner ikke hva jeg skal si når de spør meg hva det er... De tror det er ris, liksom.... Jæjæ, de får vente å se!

Borte bra, hjemme best



  • Skrevet 15.10.2012- klokken 03:33 i Hverdag

Herregud!! I dag har jeg vært her i hele 2 måneder. Nå har jeg bare 7 måneder igjen til jeg er hjemme. Jeg vet ikke helt om jeg skal le- eller grine. Jeg tenker liksom at jeg har vært her lenge nok, og jeg er klar for å dra hjem for ferien. Selvfølgelig liker jeg meg, men det er vel kanskje ikke helt sånn jeg hadde trodd. Kan vel enkelt og greit si at borte er bra, men hjemme er best. Jeg savner norsk mat(til en viss grad. Ikke fårikål og pappas ekle kjøttkaker), det norske skolesystemet!! og generelt hvor lettere ting er i Norge, selv i bitte lille Horten. Det tok meg 30-40 minutter å gå til byen, kjæresten bor 20 minutters gåtur unna meg, og alt var generelt enklere. Her må vi kjøre uansett hvor vi skal, til og med til steder som ligger 2 minutter unna. Kjæresten bor hele 8-10 med fly unna meg, og det tar meg 7 til måneder før jeg får sett ham igjen. Faen. 

Ellers er den kommende uken nine weeks exams. Med andre ord: blir testet hva vi har lært i løpet av disse 9 ukene fordelt på 2 dager. Om jeg gruer meg? Hell yeah. 

Shine bright like a diamond

I dag ble jeg vekt av min søster klokken ni om morgenen. Er du seriøs, hvorfor vekker du meg klokka ni???? Du må da vite at jeg, Caroline, sover til hvertfall klokken ti. Uansett, her i USA er jo Halloween en stor greie. Og når jeg snakker om stor, så mener jeg stor. Folk har allerede begynt å pynte husene sine, og jeg og Sarah er på utkikk etter halloween kostyme. Yes, vi skal kle oss ut. Skal tross alt på halloweenparty! Gleder meg. Tenker jeg skal kjøre på med noe egyptisk, eller noe i den duren. Jeg tror nok alt med  halloween er mye kulere her, enn hjemme! Kan iallefall  love en del bilder. Har ikke vært flink med å ta bilder her nede i det hele tatt.. 

Ellers er det én dag igjen til jeg har vært her i to måneder. Har litt forskjellige tanker, egentlig. Synes på måte jeg har vært her lenge, men likevel ikke. Er sikker på at det ikke er kun meg som tenker sånn. Føler på en måte at jeg er på ferie, og at jeg snart skal hjem. Hjem til familie,venner, og kjæreste som venter på meg. Jeg har jo egentlig ikke så altfor lenge igjen å være her. Jeg har mine 10 måneder i USA, og resten av livet mitt skal jeg bosette meg i Norge.  Jeg vil nok aldri bo her så lenge igjen. Nå har jeg på en måte opplevd det å bo i USA. Borte er bra, men hjemme er alltid best. Det er bare sånn det er.

Vi sees snart igjen, favorittgutten min. Tante skal aldri forlate deg igjen <3 

I have been robbed....

I fler timer etter at jeg kom hjem fra skolen, har jeg brukt tiden min til ingenting konstruktivt. Endte med at jeg sovnet i 6 tiden, og våknet nå- to timer senere. Har hatt en del søvn å ta igjen fra i natt, for gjett hva?! Jeg har blitt frastjålet mellom 2 og 3 tusen kroner fra bankkortet mitt. Hadde fått en melding klokken halv 12 i går kveld av DnB hvor det stod at jeg måtte kontakte dem på grunn av transaksjoner. Jeg videresendte meldingen til mamma gjennom viber kl 01.30 i natt(var først da jeg så den) og hun ringte meg opp igjen. Endte med at jeg var våken i 2 timer, så jeg har ikke fått veldig mye søvn i natt. Men over til poenget:  Hvordan ble jeg frastjålet penger? Jo, så lett som at noen jævler har kopiert kortet mitt og brukt kopien til å ta ut penger/brukt på dritt. Jeg er så sinnsykt oppgitt. Hva slags personer finner på å gjøre noe sånt? Verste av alt er at det har skjedd på et sted jeg har vært, og jeg er ganske sikker på at det må ha skjedd på en restaurant. Her er det kun å dra kortet med signatur. Med andre ord: ingen pin-kode. Så det som må ha skjedd er at de har rett og slett bare kopiert hele kortet mitt når jeg skulle betale for noe, for å så lage en eksakt kopi. Det er så ekkelt at jeg har ikke ord. Det verste av alt er at det ikke bare har skjedd med meg, men også to andre utvekslingsstudenter til nå. Vær obs!! Heldigvis kontaktet DnB meg tidlig, slik at vi fikk sperret kort. De stusset på at det hadde vært så mange småbeløp som hadde blitt tatt ut på forskjellige steder, og plutselig kom beløp på 4-5 og 6 hundre kroner innimellom. Nei, jeg hadde ikke vært på en bensinstasjon klokken 11 den kvelden, da sov jeg. Nei, jeg hadde ikke vært på noe coca-cola greier og betalt 7 kr. Viste seg at kortet mitt hadde blitt brukt mange ganger i går, og kun én av dem var meg. 

Som at jeg ikke hadde opplevd nok dritt fra før, så kom søren meg dette på toppen av det hele. Typisk min flaks. Nå må jeg overleve i 2-3 uker uten penger, og det eneste jeg hadde igjen av kontanter er $13...Får heldigvis lånt penger av vertsfamilien frem til mitt nye kort ankommer. Nå blir det notering av hva jeg bruker kortet mitt på til minste detalj. Mitt tips til DEG dersom du er på utveksling/skal på utveksling: VÆR forsiktige! Du tror kanskje det ikke skjer deg, men plutselig sitter du i saksa, akkurat som meg. 

FUCK YOU STUPID BASTARD THAT STOLE MY FREAKIN' MONEY!!!!!!!!!

 

 

EDIT!!!!!!!!!!!!!: De har stjelt over 7800. Takk <3333

I completely forgot....



  • Skrevet 11.10.2012- klokken 01:25 i Hverdag

That I finally got my gift from NORWAY!! Etter to uker, som kjentes ut som gjerne to år for min del, kom den endelig!!: 

Okei...Det eneste jeg fikk var forsåvidt parfymen og lappen. Haha... Har verdens søteste kjæreste, da! Savnet så sinnsykt lukten av ham, så jeg "måtte" ha noe luktbart som kunne minne meg i det minste litt om Jørgen. 

 

Ellers går dagene egentlig ganske fort! Synes det virker som det er mandag, og det er hele uken igjen før helg. Heldigvis er det bare 2 dager igjen! Til søndag har jeg vært her i hele 2 måneder. Fyfader nå begynner tiden å gå. Synes ikke det er lenge siden jeg satt i frisørstolen med striper og innså at jeg hadde vært her i hele én måned. Det er jo litt godt å kjenne at tiden går, og ikke står stille også! På countdown-appen er det "bare" 224 dager igjen til jeg ser hele familien min igjen. Kjenner det skal bli deilig å gi min kjære nevø den største kosen. Får spare meg litt for gleden, for det er enda en god stund til. Likevel så er det plutselig 2 måneder igjen, og jeg må begynne å fokusere på å si hadet til alle jeg har blitt kjent med her nede. Det blir trist, men på en god måte.

Ellers har jeg fått fingeren ut av ræva og fått kjøpt meg fjernkontroll til kameraet! I am in love. 

So far away, but still so close

Jeg sitter her på min faste plass i sengen, og tenker over hvordan livet mitt ville vært dersom jeg hadde vært i Norge akkurat nå. Jeg vet jo jeg ikke går glipp av noe i det hele tatt, men det er de små tingene man savner. Som å være med i butikken, sitte og se på kjedelig formel 1 med faren min, eller at jeg og mamma har en meningsløs diskusjon med pappa om hvem som skal styre tv'en. Vi taper som regel de aller fleste gangene, vel og merke. Sjefen bestemmer, heter det. Da skulle jeg søren meg ha vunnet! (Hehe) En annen ting er vel også savnet etter den norske skolen, hvor jeg kan sitte og nyte en brødskive med Norvegia, mens jentegjengen snakker sladder. Eller spille achtung die kurve med Jørgen, Katrine og Celine. De stundene som ikke betydde så mye da, men som betyr så sinnsykt myenå. Det er de stundene man savner mest. De små tingene som egentlig ikke betydde noe.



Det er mange ganger jeg tar meg selv i å tenke hvor bra ting blir når jeg kommer hjem og ser alle sammen igjen. Jeg teller ned dager til jeg kommer hjem, og innser at kanskje ikke dette var helt det jeg ville i utgangspunktet. Mye av det  vil jeg tro er på grunnlag av forventningene jeg hadde når jeg kom hit. Hvor bra det skulle være å integrere seg i en ny familie, ny kultur, og skaffe meg nye venner- venner for livet. Men det viser seg at alt egentlig gikk stikk motsatt av hvordan jeg trodde det skulle bli. Jeg klarte ikke å integrere meg, og føle meg hjemme i den første familien jeg fikk. Kultursjokket var for meg større enn jeg noen gang hadde sett for meg, og det å skaffe seg venner var hvertfall helt ikke så enkelt som jeg trodde det skulle bli. Nå sitter jeg her, 1 uke igjen til jeg har vært her i 2 måneder, og har kun 2 venner som jeg ser på som mine ekte venner, og som jeg kan si alt til. Og de to er ingen andre enn Sarah og Kelsy. Det er liksom bare oss tre, og det er de jeg vet jeg kommer til å savne mest, i tillegg til resten av familien når jeg drar hjem igjen. Jeg er her nå, i kun 8 måneder til. Jeg må prøve å legge livet mitt i Norge litt tilbake, og heller prøve å leve det amerikanske liv. Det å stå med et ben i Norge, og et i USA, er mer slitsomt enn hva man egentlig kan forestille seg. Jeg må prøve å lande med begge bena på jorda, og akkurat nå i denne verden, er det i USA.

Forskjeller og likheter: Norge vs USA

Siden denne fantastiske snuppa her:

 
Hadde veldig lyst til å vite forskjeller mellom Norge og USA, så må jeg vel nesten prøve å samle tankene og tenke over hva som er likt, og hva som ikke er likt. Vi prøver!

 

♥ Skole

Skolen her nede i forhold til Norge er HELT annerledes. Les: Den er IKKE som på amerikanske filmer, om noen skal tro det. Først og fremst så behandler egentlig skolen oss som en gjeng med treåringer som ikke har noen som helst modenhet i topplokket. Vi får ikke lov til å kle oss som vi vil, men må ha dresscodes så vi dekker alt mulig fra topp til tå. Dette er for at konsentrasjonen i timen ikke skal trekkes vekk fra faget ved at noen kler seg "dristig", om dere skjønner hva jeg mener. Er det mulig?? I Norge går fler jenter med så korte shortser at stumpen detter ut. Vil ikke dermed si at man lærer mindre. Stupid...

Er det lunsj, så må vi holde oss i kantina. Vi får ikke lov til å forlate kantina til å gå på do med mindre vi har "Hallpass". Ganske idiotisk. Savner norsk skole hvor vi kunne gjøre hva som helst. Om vi ville dra på butikken, så dro vi på butikken. Måtte vi på besøk til toalettet en tur, så måtte vi ikke gå til en lærer for å spørre om de kan skrive en lapp om det er greit å gå på do. Dette med hallpass gjelder forresten for hele skoledagen, og ikke kun for lunsj. Ærlig talt, må man så må man... Er jo ikke rart jeg ikke drikker noe på skolen.. I siste time blir vi til og med trekt 5 poeng dersom vi må på do, så jeg prøver å holde med til jeg kommer hjem. Yes, da er blæra mi nesten sprengt. Med andre ord: det norske skolesystemet er så sinnsykt mye bedre! 

♥Hverdag

Annet enn at tidsforskjellen fra Norge til USA er 7 timer, så er det faktisk en del forskjeller som jeg ikke bestandig tenker helt over. Blandt annet at vi må kjøre for å komme oss et sted. Her kjører dem bokstavelig talt over alt! Veiene er ikke lagt opp til å bruke beina eller sykler for å komme seg noen steder. Er det rart mange amerikanere er overvektige? NEI, det er det ikke. 

Høfflighet er en stor og viktig ting her i USA, særlig i sør. Noen ganger kan de bli litt i overkant av hyggelige. Er vi på butikken, og en dame/mann går forbi oss et sted hvor de er 2 meter unna, så er det vanlig å si " Excuse me, i'm sorry", selv om de ikke er i nærheten av å treffe deg. Er også vanlig å høre " Hi, how are you" uansett hvor du går, og da er det viktig å bare si: " I'm fine, thanks, how are you?", eller bare "I'm fine,thanks". I tillegg til ja/nei svar, så er det vanlig at de unge sier "yes/no ma'am/sir. 

♥Mat

Annet enn at maten er generelt inneholder mer fett enn maten i Norge, så er forsåvidt maten egentlig ganske lik! Utrolig, men sant! Selvfølgelig spiser de ikke fårikål, kjøttkaker, fiskeboller, lapskaus osv. Jeg som er så utrolig kresen på mat, så spiser jeg utrolig nok det aller meste! I tillegg er maten her BILLIG! Skal du spise ute koster det mellom 50-100 kr. I norge kan vi vel minst regne 150. Det som kanskje sjokkerte meg mest er når det kommer til drikke. Bestiller man for eksempel cola, så kommer de med påfyll hele tiden, UTEN ekstra kostnader! I Norge koster det vel rundt 30-40 kr pr glass! 

Amerika er jo kjent for å være et fast-food land, og de lever opp til ryktene sine, for å si det sånn. Det er fastfood OVERALT! Enten McDonalds, Burger King, Chick fil-a, eller hva som helst. I tillegg er den usunne maten veldig billig. Du får deg et stort måltid på mccern for 20-30 kroner. Helt sinnsykt!! 

♥Klesstil

Hahah, her må jeg nesten le litt.. Seriøst, amerikanere+klær=IKKE bra. Nå er ikke jeg noen moteekspert og vet hva som er pent og ikke, for alle har hver sin smak. Men ærlig talt.... Slengbukser, mønster på rumpa med fake diamanter og cowboystøvler er visstnok veldig populært her.Æsj, er det mulig? Det er så stygt!  




XOXO

 

 

Videoblogg: assembly



  • Skrevet 06.10.2012- klokken 06:48 i Hverdag

Nå skal jeg snart ture i seng, siden jeg utrolig nok er trøtt etter 2 eller 3 powernaper.. Dagen ble plutselig revet vekk når jeg innså at klokken nærmet seg 7-8, og det eneste jeg hadde gjort var å sove siden jeg kom hjem fra skolen. Ikke bra, med andre ord. MEN good news! Har fikset en liten videoblogg så dere kan få innblikk i hva assembly går ut på. Har kuttet ekstremt mye, og siden jeg er ganske utålmodig er også redigeringen RÆVA. Men nok om det, her er den :

 

I morgen, 6. oktober, har Sarah bursdag! Vi skal feire den ved å overraske hun(plis si hun ikke oversetter dette her nå:(((). Hun tror hun kun skal ut å spise på Depalmas(en restaurant her i byen) med kun kjæresten sin, Hunter, men der tar hun feil! Jeg, Kelsy og noen andre(?) skal dukke opp, så hun får hele gjengen samlet. Jeg tror det kommer til å bli ganske morsomt! Hun fyller 18 år, noe som her nede ikke er så veldig "stor" alder i forhold til Norge i og med at grensen på alkohol er 21. Hun kan vel og merke komme inn på bar, men ikke kjøpe drikke...merkelig system. 

I <3 USA

Endelig er jeg godt plassert på min faste plass i sengen, etter nok en slitsom skoledag. Weird, alle innleggene mine har handlet om skole. Må lære meg til å variere litt mer.. Fikk hvertfall spørsmål fra ei som heter Andrea, og hun hadde noen spørsmål jeg like gjerne skrive i et eget innlegg, dersom det er noen som skulle lure på dette senere!


Jeg leste at du sa du tok med deg kontaktlinser over til usa så;

1. tok du med deg et årsforbruk med linser, eller kjøper du der nede?
- Jeg tok ikke med meg for et helt årsforbruk, tok kun med 1 ekstra pakke i tillegg til hva jeg hadde igjen. (Ca. 50-60 dager). Skal faktisk til optikeren i morgen for å sjekke synet mitt på nytt, og dermed bestiller jeg bare fra nettet. Er billigere enn Norge, vil jeg tro!


2. hvilke fag tar du nå, som du kan bygge videre på når du kommer hjem igjen?
- Jeg tar realfag, og jeg har : Pre-Ap Physics(fysikk 1) og Pre-Ap Biology(biologi 1) dette semesteret, og regular chemistry( håper dette tilsvarer kjemi 1) også algebra 2 with trig(håper dette er tilsvarende R1). Jeg skal kun bygge på biologi og kjemi, siden jeg vil veldig gjerne studere medisin! :-)


3. hvordan er forholdet mellom deg og vertsfamilien din?
- Forholdet mellom meg og vertsfamilien min er supert! Kan sitere en ting min vertsmor hadde skrevet på veggen til min far: "We will take good care of Caroline whilse she is here with us. We love her, she is like having another daugther". Jeg er ikke så sjenert at jeg ikke forsyner meg med mat, altså! Driver og ser i skapene hele tiden.... 


4. har noe vert veldig kleint eller, siden du kom ned?
- Nei, egentlig ikke! Ikke som jeg kan tenke på, hvertfall! Bare vær deg selv, så går det nok helt fint!   


5. hvordan var møtet med vertsfamilien din, eller vertsfamiliene, siden du har byttet?
- Det første møtet kan du lese om her(link), og det andre har jeg faktisk ikke fortalt om enda! Det var hvertfall på en lørdag, siden jeg og Sarah overnattet hos Kelsy fra fredag-lørdag. Jeg møtte først faren, som i et vanlig "hei", før vi dro ut for å gjøre noe(husker ikke hva). Da vi kom hjem igjen, møtte jeg moren og det første hun gjorde var å gi meg en klem. Følte meg veeldig velkommen fra første sekund, så jeg har liksom bestandig bare "tatt meg til rette" som det sies på godt norsk. Jeg kan ærlig si at jeg ikke angrer et sekund på at jeg valgte å bytte familie. Jeg har det fantastisk med McDonald familien, og jeg føler meg også som en av dem !:-)




Some days you just want to lay in bed and never wake up the next day

Kvelden er kommet, biologiprøven er vel overstått, og nå er det kun 2 prøver som gjenstår. Hvilket som minner meg på at jeg kanskje burde sette meg ned og øve litt til fysikkprøven som jeg har i morgen. Jeg ønsker så gjerne å komme opp med noe som kan være litt interessant for dere, spesielt for fremtidige utvekslingsstudenter. Jeg vil være en inspirasjon, og jeg ønsker at fler gjør som meg og tar den samme utfordringen. Være tøffe, og gi slipp. Mange sier kanskje at de ikke kan dra til et annet land fordi dere kommer til å savne hjemme for mye. Men ærlig talt, du har levd hjemme med dine foreldre i 16, kanskje 17 år. Er det ikke på tide å kanskje gripe sjansene, og ta de 10 månedene og gå på High School som du kun får sjansen til 1 gang i livet? 

Jeg fikk en kommentar her på bloggen i forrige innlegg som sa at jeg skrev mer i dybden om det å være utvekslingsstudent i forhold til alle de overfladiske som får et år til å virke så veldig enkelt. Du tar året for å gå på en skole. Året handler ikke om å surfe på Cocoa Beach i Florida, dra på Universal Studios i California, slikke sol, dra på stranden for å se på kjekke gutter, eller shoppe hver dag, for den saks skyld. Det er en grunn til at det heter HighSchool year, og ikke ferie. Personlig er jeg ganske sliten av skolen, og det er veldig mye mer arbeid i forhold til hva jeg trodde det kom til å bli. Jeg sitter med lekser hver bidige dag, men er jeg heldig, så har jeg én dag fri. Det er ikke som Norge, hvor du kan gjøre leksene dine i timen, eller rett og slett ikke får lekser i det hele tatt. Jeg har aldri brukt så mye tid på lekser som jeg gjør her nede. Det er mye mulig at grunnen til at jeg har så mye lekser er på grunn av at jeg valgte å ta realfag, men ikke la realfag stoppe deg mot å ta et utvekslingsår likevel. Du lærer så ufattelig mye av det naturfaglige språket, og hvem vet, kanskje du jobber i utlandet en gang i fremtiden? Som min mor alltid pleier å si: ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid. 

I don't need to know newton's freakin' lawes!!!!! 

I tillegg fikk jeg et spørsmål om året mitt er tellende eller ikke, så jeg tenkte egentlig å si litt om det før jeg avslutter med å si god natt..... farvel for å øve ti prøve! Det er veldig mange som velger å dra på utveksling nettopp på grunn av at det er interessant, og også slipper å ta andre året i Norge. La meg si som så: JA, jeg tar året mitt her borte og gjør så godt jeg kan for å få det godkjent, men det kommer helt an på når jeg kommer hjem. Jeg har vært mye i kontakt med rådgiver, så jeg håper virkelig at året mitt er tellende, slik at jeg kan begynne rett i tredjeklasse når jeg kommer hjem. Skal ikke legge skjul på at det hadde vært jævlig veldig kjipt å måtte ta året om igjen. Men dersom du ikke får det godkjent, så vil jeg nok si at det er verdt det like vel. Det er jo DU som får oppleve det å leve som en amerikaner, ikke de hjemme hos deg. Grip sjansen, du får den kun én gang i livet ditt! 

 

Nu e det tid for fysikk.... jeg oppdaterer dere i morgen! Kanskje jeg skal prøve å ta litt bilder av huset jeg bor i? Eller når det er sagt, så har jeg en video. Jæ, vi ser! Hold dere oppdatert i morgen hvertfall! Good night, sleep tight

4 tests in 1 week



  • Skrevet 01.10.2012- klokken 23:19 i Hverdag

Herregud, så trøtt og sliten jeg er, og det er bare mandag! Ukens første prøve er unnagjort, og den gikk helt greit. Må si det frister veldig lite å bruke flere timer på å øve til en biologi prøve som jeg har i morgen, men må man så må man, uheldigvis. I tillegg er det litt deprimerende å se at jeg har ca. 50 unike lesere hver dag, men hvor mange kommentarer?.. INGEN. Tror motivasjonen bare synker og synker. Tenkte på å kjøre i gang en spørsmålsrunde etter hvert som dere kan bli litt flinkere til å kommentere, ettersom det fungerer dårlig å ha en spørsmålsrunde og ende opp med null spørsmål stilt. 

Ellers har Sarah bursdag til lørdag, og jeg ser frem til helgen allerede. Nå er det "bare" 250 dager til jeg ser kjæresten igjen, WIHO!

Utvekslingsutfordring nr.2!!

Først og fremst, hør på denne sangen og humøret ditt går forhåpentligvis opp 1000 ganger mer: 

(om ikke videoen fungerer, er det bare å søke den opp på youtube. er 100% verdt det!)

Ettersom jeg plutselig har fått en del blogglyst etter at min mor har mast så fælt om å oppdatere, velger jeg derfor å ta en liten utfordring. Denne skulle egentlig vært tatt før avreise, men drit i det. Vi kjører på!

 

Når bestemte du deg for å dra til USA?

Jeg bestemte meg for å dra til USA april 2011. Det tok meg overhodet ikke lang tid etter at jeg fikk sansen for utvekslingsblogger at dette var noe jeg skulle gjøre. Nå sitter jeg her- 18 måneder senere på andre siden av kloden. 

 

Hvorfor valgte du USA?
Drømmen min har siden jeg vært liten vært å reise over til USA en gang i livet, og ettersom språket kanskje ikke ville være så vanskelig å mestre, var det rett og slett ikke noe tvil. Jeg dro altså til USA for første gang i en alder av 16 år- for å bo her i ett år. 
 

Hvorfor vil du dra på utveksling?
Jeg vil/ville dra på utveksling rett og slett fordi jeg tenkte som så at å ha et "year abroad" ville være så utrolig lærerikt. Jeg er ikke direkte det man kaller foreldrenes drøm, og jeg ville tro at det å  reise utenalands vil lære meg å vokse personlighetsmessig. I tillegg er dette året "once in a lifetime experience", og den sjansen måtte jeg rett og slett gripe fatt i. 

 

Hvordan var intervjuet med Explorius? 
Nå er det over 1 og et halvt år siden jeg var på intervju, men jeg og min mor møtte hvertfall en som heter Peter. Det var det første og siste jeg hørte fra ham. Hvertfall, jeg husker han stilte meg spørsmål om hvorfor jeg ville dra på utveksling, vi hadde en liten bit som foregikk på Engelsk når min mor ikke var tilstede, og generelt ga jeg informasjon om meg selv. Intervjuet gikk jo helt greit! Jeg husker jeg gruet meg kjempe masse,  men det er virkelig ikke noe å grue seg for i det hele tatt.
 

Har du opplevd noe negativt med Explorius? 
Jeg har vel ikke opplevd noe negativt ved Explorius. Kontaktpersonen min, Idun, og Leonie var utrolig hjelpsomme de to første ukene hvor jeg hadde det helt jævlig, og det setter jeg stor pris på! 
 

Vil du anbefale dem?
Jeg vet ikke om Explorius hadde vært den organisasjonen jeg ville valgt dersom jeg skulle valgt om igjen, men jeg vil si som så at du kommer deg til USA dersom du reiser med dem! Hvis du vil reise med dem, kan du besøke hjemmesiden på www.explorius.no. Vil gjøre deg oppmerksom på at det kommer en del tusen i tillegg til prisene de oppgir. Det er vel kanskje det som trekker veldig ned. 
 

Har du fått vertsfamilie?
Hehe, jeg har jo det! Fikk først en vertsfamilie hvor det var en alenemor med 2 barn, men bor nå med vertsmor,vertsfar, 1 vertsbror og 2 vertssøstre. 

 

Hvordan er byen du skal til?

Edit: Byen jeg er i
Jeg bor på en plass som heter Northport og som ligger i Tuscaloosa i Alabama. Det er litt over 23.000 innbyggere, men det er ikke mer enn 10 minutter kjøring til Tuscaloosa med nærmere 200.000 innbyggere. Så jeg er veldig fornøyd med selve plassen jeg har kommet til!

Hva skal du gi til vertsfamilien?
Edit: hva ga jeg til vertsfamilien?

Før avreise var jeg veldig usikker på hva jeg skulle kjøpe, og da det kun var 10 dager til avreise, dro jeg,kjæresten, mamma og pappa til Spania, og på Gardermoen dro vi innom en souvenir butikk og kjøpte 1 caps og 1 par sokker til hver av guttene, pluss en bok om Norge som hadde blitt kjøpt tidligere. Ettersom jeg har kommet til en ny familie, har jeg enda ikke fått kjøpt noe gave, men jeg tror min mor sender ned en ny bok om Norge så jeg kan gi den til familien min!
 

Når fikk du vertsfamilie?

Jeg fikk vertsfamilie i påskeferien. Når dette var, husker jeg rett og slett ikke. Mulig det var i mars en gang. Min nye familie flyttet jeg inn til 31.august. 

 

Er det noen muligheter for shopping der du skal?
Her er det enormt med shopping muligheter! Har Victoria's secret, American Eagle, Charlotte, og myemye mer. Elsker det!

 

Er du god i engelsk?
Jeg klarer å gjøre meg forstått, og engelsken min har blitt veldig mye bedre etter å ha bodd her i 1 1/2 måned! 

 

Hva vil du gjøre etter vgs?
Først og fremst vil jeg veldig gjerne reise tilbake den samme sommeren hit til usa, kun for å besøke og ha en liten ferie før studier begynner. Jeg tror jeg vil studere for å bli anestesilege, men tiden får nesten vise. Det er enda en liten stund til. 

 

Hvordan skal du pakke?

Edit:Hvordan pakket jeg?: 

Jeg hadde med meg 1 koffert på 18 kilo som inneholdt sommerlige klær, ladere til alt av elektronikk, 5 plater med sjokolade, toalettsaker(hehe), og egentlig ikke så mye mer enn det. 

 

Hva er det du bare må gjøre/se når du er i USA?
Jeg har fremdeles veldig lyst til å dra til Hawaii, men dette ser ut til å bli veldig umulig, dessverre. Ellers skal jeg jo til Florida og New York(igjen) med familien min når de kommer over! Men en eller annen gang SKAL jeg til California og Hawaii uansett hva. 
 

Skal du på camp i NY og gleder du deg?
Dette spørsmålet blir vel kanskje litt feil i og med at jeg allerede har vært der, men kan prøve å se tilbake til den tiden før avereise: Ja, jeg var på SLC(soft landing camp) i New York i 3 dager med en del andre utvekslingsstudenter fra Norge, Danmark, Sverige og Finland. Jeg gledet meg veldig mye til å endelig kunne oppleve den store drømmen, men samtidig ville jeg bare komme meg over det og møte vertsfamilien min. 




 

Får dere t-skjorte eller noe dere må reise i?
Nei. Vi fra ASSE fikk en stygg blå bag som vi liksom skulle bruke for at familien skulle kjenne deg igjen. Det hoppet jeg over. 
 

Har foreldrene dine støttet deg hele veien eller har de vært skeptiske?
Foreldrene mine har vært ekstremt store støttespillere hele veien, og jeg setter selvføglelig utrolig stor pris på det! 
 

Skal noen av vennene dine på utveksling?
Ja. Ingvild(link) og Nora(link) 
 

Når reiser du?
Jeg reiste 14.august
 

Anbefaler du folk å dra på utveksling?
Jeg vil anbefale det sterkt i den grad at det er utrolig lærerikt, MEN jeg ville gått gjennom meg selv tusen ganger for å se om jeg selv virkelig var egnet til det. Det er ikke uten tvil at man må være veldig sterk personlig. 
 

Skal du på noen arrangerte turer i løpet av året?
Jeg vil veldig gjerne til Hawaii, men det ser veldig mørkt ut akkurat nå.
 

Hvem betaler?
Jeg betaler så og si alt selv. Har fått rundt 12.000 av mamma og pappa, pluss at jeg får mellom 1500-2000 i måneden. 
 

Skal du drive med en spesiell sport når du er der?
Nei, men jeg er medlem av treningsstudio! 
 

Hva er de 3 viktigste tingene du bare MÅ ha med til USA?
Alt av elektronikk(går under ett, sier vi), linser og lua til kjæresten.
 

Hva gleder/gruer du deg mest til?
Gleder meg ekstremt til alt jeg skal få oppleve. Tur til Georgia, high school spirit, og generelt være en del av et amerikansk liv. Jeg gruer meg veldig til jul, i reddsel for å få enda mer hjemmelengsel enn hva jeg allerede har hatt mens jeg har vært her.

Hvor mange dager er det til du reiser?
Det er 47 dager siden jeg reiste. 

Hvordan tror du skolen der vil være?
Har et eget innlegg om hvordan skolen er, men den er egentlig ganske likt som forventet. Kjedelig. 

Første dag på High School- hvordan vil du sosialisere deg?
Jeg var ganske stille den første dagen, men jeg gikk og spurte noen jenter fra biologien om jeg kunne spise lunsjen min med dem. 

Har du en kjæreste som du reiser i fra?
Ja.

Hvilket karakternivå ligger du på i engelsk?
Jeg lå på 4, men jeg har allerede forbedret meg! 
 
Tror du at du kommer til å få hjemlengsel?

JA!!!!!

46 dager

Hei, dere! Nå har jeg vært her i hele 46 dager, og det er kun 4 dager igjen til 50 dager har gått. Yes, matteprestisjonene mine overrasker stadig! I løpet av disse 46 dagene som jeg har levd livet mitt på den andre siden av kloden, har mye tid gått til søvnløse netter både her i USA og for familie hjemme i Norge, altfor masse savn, lengsel, motbevise realiteten, og rett og slett prøve så godt jeg klarer å komme meg gjennom ukene på skolen, dag for dag. Jeg legger overhodet ikke skjul på at livet mitt her i USA var som forventet, for det er det ikke. Jeg har prøvd å se frem i tid, tenke på hvor mye godt dette året kommer til å gjøre med meg. Selv om jeg var overbevist om at savnet etter mor og far overhodet ikke kom til å komme, at savnet etter kjæresten ville være mindre enn savnet etter min kjære nevø, og at de første månedene kom til å rase forbi ettersom jeg startet på ny skole, og etablerte meg et nytt liv. Jeg kan ikke si jeg har et direkte savn til mine foreldre helt enda(unnskyld, mamma), MEN jeg merker at til tider var det slett ikke verst å ha de lille rådene min mor gjerne kom med før avreise. Som for eksempel at jeg ikke måtte ha for høye forventninger med en gang, at tiden kom til å gå sakte frem mot jul, og at jeg en eller annen gang ut i mitt utvensklingsår ville komme til å savne dem også, og ikke bare kjæresten min. Selv føler jeg egentlig at forventningene mine ikke var så altfor høye, men ettersom jeg ble plassert i en altfor kristen familie etter min smak, så burde jeg kanskje tenkt muligheter for hva jeg skulle ha gjort dersom det skjedde. Plutselig sitter man midt i det, uten mulighet til å snu og vende tilbake. 

Jeg har nå gått på skole her i 5 uker. Wow, det hørtes kort ut. For meg føles det som det er en evighet siden jeg sa farvel til verdens beste familie, kjæreste og venninne på Gardermoen før sikkerhetskontrollen skilte oss av. Det er forferdelig tungt å se tilbake på minuttene før jeg måtte tre inn i nye sko, og si farvel til familien min. Tenk at det var den siste klemmen jeg ga min mor på 9-10 måneder, tenk at det er siste gang jeg hører min far si at han var glad i meg, samtidig så stolt mens han bet tennene sammen for å ikke bryte ut i gråt foran dattera si, som plutselig skulle være på egenhånd den lange reisen til USA. Tenk at dette er den siste klemmen jeg får gitt verdens beste søstre, som jeg aldri har vært lenger uten enn 2 uker i strekk. Tenk at dette er den siste klemmen jeg får gitt nevøen min, mens han sa "hadet, tante Caoo(tante carro), sees om 10 måneder" . Tenk at dette er den siste klemmen jeg får gitt min bestevenn, Camilla, på så altfor lang tid, og at vi ikke får hatt våre koselige gossip-kvelder med enten løvstek eller taco på bordet, mens vi begge sitter og ler av hverandre. Og sist men ikke minst: tenk at dette er siste gang jeg får kysset kjæresten min, og at jeg ikke får sett ham på 10 måneder. Ikke mer kosekvelder med en film mens vi begge irriterer dritten ut av hverandre, eller jeg han, for den saks skyld. Sannheten sårer mer enn hva man kanskje kan tro. Dette var og er realiteten

De siste månedene i Norge gikk veldig fort, og jeg kjente selv at jeg var på en side klar for å forlate redet og fly ut i verden helt alene, hvor jeg ville oppleve nye sider som ingen i familien min har gjort tidligere. Samtidig ville jeg helst at månedene skulle gå sakte, slik at jeg fikk tilbringt så mye tid som mulig med dem som stod meg nærmest, så savnet ikke ville bli så veldig stort de første månedene. Jeg fikk gjort mye jeg ønsket, men også mye som må tas igjen når jeg kommer hjem igjen. Jeg er jo ikke død, jeg kommer jo hjem! Jeg har all verdens av tid, selv om det føles som en evighet til jeg skal hjem. Det er så rart hvordan det på en side føles helt riktig å være her, men på samme tidspunkt så feil. Jeg tar meg selv i å tenke:"Er dette det riktige for meg?". Ja, visst faen er det,det! Jeg skal klare å komme meg igjennom dette året, og komme hjem med et smil om munnen og ha all grunn til å være stolt av meg selv. Selv om det er mye tårer som er ute på villspor på tidspunkter jeg selv skulle ønske jeg kunne bestemme, så er dette her hva jeg vil, og hva jeg skal klare. Selv om det er vanskelig, så ser det jo forbaska bra ut på CV'en, og jeg er kanskje ikke lenger den forsiktige, sjenerte lille og blonde jenta fra Horten, men har utviklet meg personlig til det bedre- liker jeg å tro selv, hvertfall. 



 

29.09.2012



  • Skrevet 29.09.2012- klokken 21:10 i Hverdag

Det er mange ganger jeg prøver å starte på et innlegg, men midt i avslutter jeg og glemmer det helt bort dagen etter. Jeg føler jeg er altfor dårlig til å oppdatere, men hva er det å oppdatere?.. Skolendagene er like, når jeg kommer hjem er alt likt, og det er egentlig ikke noe spesielt å blogge om. Er det veldig interessant å høre at jeg var på middag hos besteforeldrene her for en uke siden, og spiste mat som jeg for så vidt ikke var helt begeistra over? Nei, tenkte meg det. 

Jeg har vært her i USA i hele 46 dager, 3 timer, 7 minutter og 3 sekunder. Ja, jeg har en countdown app på iPhonen som kommer til å krasje ettersom jeg sjekker den annenhvert minutt. Merker jeg virker veldig negativ i og med at jeg sjekker appen så ofte. Jeg er egentlig ikke det, for jeg nyter mitt amerikanske liv så godt det kan gjøres. Selv om mange av dagene blir kanskje litt kjedelige og mye av tiden blir brukt til å tenke på-og savne de hjemme. Men jeg prøver så godt det lar seg gjøres å la vær. Jeg vil tross alt ikke avbryte MITT amerikanske liv her nede, fremfor et "kjedelig" år hjemme i Horten!

I går var det fredag, og kanskje ikke en helt vanlig fredag for oss TCHS-elevene. Er forresten noen som lurer på om jeg er junior eller senior, og svaret er junior. Faen.... Men jeg later som jeg er en liten senior i og med at jeg er 12'th grader i Norge! Men jo, over til poenget. I går var det endelig HOMECOMING!!! Dagen startet med US History, hvor vi så film. Videre var det Physics hvor vi dro til gymsalen for å ha assembly, deretter Psychology, GJORDE INGENTING!!! og til slutt biology som egentlig var meningen til å bli brukt til Pep-rally, men siden jeg og Sarah sjekket ut, så forlot jeg klassen etter en halv time. Vi kom oss omsider hjem, før jeg og Kelsy dro for å fikse neglene våres. Fikk acryl-negler i french manicure, wiho! Kostet under 200 kroner. Ja, Amerika er billig. 

Se så fine ringer jeg har! Fikk de i avskjedsgave av verdens beste kjæreste <3 Elsker deeg!

Deretter fikset vi oss, tok bilder, dro til kampen for å så spise middag ute på en restaurant. Ahh, I LOVE STEAK!!

 

Av en eller annen grunn ville ikke bildene laste seg opp i 800px, fuck blogg.no..Jo,nei,JO




























OG TIL SLUTT, dette er min fantastiske vertsmor!




Homecoming week!



  • Skrevet 27.09.2012- klokken 02:37 i Hverdag

Heihei!

Denne uken er det duket for homecoming week, og jeg regner med at de fremtidige utvekslingsstudentene som tar seg en titt innom bloggen min i ny og ned, vet hva dette er! For dere som ikke vet, så gir jeg dere en kort oppsummering: Homecoming week arrangeres nærmere høsten, og pleier egentlig å være sent i oktober. Skolen min har det nå, noe som er veldig tidlig. Hvertfall så er det en uke hvor man kler seg ut i forskjellige kostymer/ temaer hver dag, og slik ser min homecoming uke ut :

Mandag: Camoday( Kamoflasje)
Tirsdag: Disney day(Kle deg ut som hvilken som helst disney figur)
Onsdag: Neon day(Kle deg i neon farger)
Torsdag: Blue and white day(Dette er fargene til skolen min)
Fredag: Formal day( Kle deg i en ganske så formell kjole)


Bilde fra camoday! Er meg helt til venstre. Ja, den bleike...

Fredag kveld: HOMECOMING!!! På selveste homecoming dagen er det først duket for pep-ralley i gymsalen, hvor cheerleadere osv gjør sin opptreden. Dette er ganske likt som amerikanske filmer, selv om dette vil bli min aller første i og med at jeg sjekket ut av klassen forrige gang det var det. Men denne gangen er det en litt større greie, så etter å ha vært på prep-rallyen, skal vi sjekke ut(dra hjem), for å så begynne å fikse oss til kvelden. Jeg har kjøpt meg både kjole og sko, så bilder blir det nok av! Etter vi har fikset oss skal vi dra et sted for å ta de "tradisjonelle" homecoming bildene, og deretter skal vi på selve homecominggame. Det er hjemmekamp, så er egentlig bare å se på skolen min spille mot et annet lag. Midt i kampen skal vi dra til en restaurant å spise, før vi egentlig bare drar hjem igjen. Mulig jeg og Sarah skal bli over hos Kelsy, men det får tiden vise. 

Ellers har jeg det egentlig ganske bra, selv om ting til tider er ganske vanskelig. Føler hvertfall jeg begynner å få engelsken inn någenlunde. Leste på en annen utvekslingsstudent at hun hadde skrevet at en positiv side ved å dra på utveksling er at hun allerede kan engelsk flytende.....wtf..... Jeg kan hvertfall love dere, at det gjør verken hun, eller du heller! Man kommer garantert ikke til å kunne språket flytende, for det kan ikke en gang amerikanere, høhø! 

Hva jeg har gjort i USA hittil



  • Skrevet 20.09.2012- klokken 03:59 i Hverdag


♥Vært i New York, blitt kjent med nye mennesker og fått en syk opplevelse som aldri vil glemmes!


♥Vært på min første american football game, hvor jeg ikke forsto veldig mye av hva som foregikk. 


♥Kelsy og Celest. Vært ute og spist med disse jentene + Sarah på en biffrestaurant. Dette bildet ble tatt når vi feiret Kelsy sin 17'års dag. 


- Hatt x-antall sammenbrudd, og innsett hvor mye de hjemme faktisk betyr for meg, blant annet mine favorittgutter:


♥Tobias

♥Jørgenmin 




♥Uendelig mange roadtrips med min vertssøster 

 

Har også noen andre ting, som jeg ikke har et bilde til:
 

♥Kjøpt homecoming kjole
♥Vært i Birmingham med familien + bestemoren
♥Vært på middag hos besteforeldrene og sett Alabama spille amerikansk football
♥ Spist uendelig mange ganger ute med Sarah
♥ Vært barnevakt med Sarah x2
♥ Vært på movie theater og så filmen: Hit & Run, dette var den første helgen etter skolen begynte, vel og merke
♥ KLIPPET OG FARGET HÅRET MITT!! Til en mørkere farge! Elsker det så langt. 
♥  Som sagt byttet vertsfamilie, og fått en helt fantastisk familie nå som jeg stortrives med!

 

Mye har skjedd på kort tid, MEN jeg kan love dere: jeg lever mitt amerikanske liv, og jeg DIGGER det! Sett bortifra skolen og alt skolearbeidet..Dritt.


 

 

 

 

 

 

Keep your head up

Nå har jeg akkurat hatt en samtale gjennom Viber med Jørgen, kjæresten min. Blir alltid i veldig mye bedre humør av det, av en eller annen grunn. Dagen har jo ikke gått til så veldig mye annet enn å sitte i sengen min, være med vertsmor og faren hennes på butikken, og spise middag. Ettersom Sarah jobber hver onsdag og søndag i en del timer, så blir det jo tid nok for masse døtid. Det som kanskje er det verste med å ikke gjøre noenting, må vel være at man får så god tid til å tenke. Tenke på familie, venner og kjæreste som er hjemme i Norge og koser seg uten deg. Jeg får se det på den lyse siden; jeg opplever jo alt dem ikke får opplevd. Nettopp med det å være en utvekslingsstudent på High School som man kun for gjort én gang her i livet. Misforstå meg rett, jeg koser meg, jeg! Men noen ganger kan jeg ærlig innrømme at livet mitt hjemme i Norge var alt annet enn forferdelig!  

Det å reise bort fra kjæresten sin er ikke en veldig enkel avgjørelse å ta. Nå har det seg jo også sånn at vi ikke kom i et "forhold" før 22.april, og da var jo fristen for å trekke seg  med å dra til USA allerede gått ut. Vi begge har vært forberedt på at jeg kom til å dra, og vi har jo prøvd å gjøre det beste ut av det. For ja, det er vanskelig. Det er vanskelig å dra fra den personen som står deg nærmest og vite at du ikke får sett ham før om 10 måneder. Jeg er i et drømmeforhold, men det virker så lite realistisk når han er på den ene siden, og jeg på den andre siden av kloden. Alt jeg ønsker er å være med han, og ligge i armkroken før vi legger oss til en koselig film. Gjerne barnefilmer som Nemo og Istid! Aahh.. 



♥ Magaluf 2012, to uker før avreise til USA

Men avgjørelsen er tatt, og jeg skal klare å gjennomføre skoleåret. Jeg ser jo Jørgen igjen. Det er bare snakk om tid. 8 måneder, 3 uker, 1 dag, 5 timer 13 timer og 1 sekund til jeg hopper som en gal i armene hans igjen. Det er da ikke lenge. Vi holder oss sterke sammen, og det er det viktigste. 

1 måned

Nå har jeg vært her i USA i 1 måned og 1 dag. I løpet av denne tiden har jeg lært så ufattelig mye. Om meg selv, styrke, lengsel, kultur, avhengighet og uavhengighet. De to første ukene her har vært de vanskeligste hittil, men jeg lærte ufattelig mye. Jeg fikk åpnet øynene for realiteten, og fikset problemer på egenhånd. Det at jeg klarte å bli igjen selv om jeg var helt på bånn, er jeg faktisk stolt av meg selv over. Rart, men sant. Men jeg vet også at jeg aldri hadde klart det om det ikke hadde vært for familien min hjemme i Norge, og spesielt kjæresten som støtter meg uansett hva slags valg jeg tar. Det å være helt alene på den andre siden av kloden uten familie som kan fikse probleme er faktisk ikke lett. Selv om jeg kanskje ikke fikk den aller beste starten, så er det også noen som har hatt det enda verre enn meg, men som likevel har klart å gjennomføre året. De fortjener så utrolig mye respekt, for jeg vet hvor vanskelig det faktisk er.

Når jeg valgte å dra hit til USA, så var det et valg kun bestemt fra min side. Jeg føler meg veldig egoistisk som drar fra den personen som står meg nærmest, og jeg har en helt jævlig samvittighet. Likevel vet jeg at om jeg ikke hadde tatt dette valget, selv om det er det vanskeligste valget jeg har tatt, så ville jeg angret. Jeg hadde 3-4 fantastiske og uventede måneder i Norge før jeg skulle leve mitt liv i et annet land, hva kan vel bli bedre enn det?

Jeg oppfordrer virkelig de som har muligheten til å ta et utvekslingsår om å faktisk gjøre det. Det er lærerikt både når det gjelder språk, men også sosialisering, man blir mer på egenhånd, lærer så utrolig mye om fremmede kulturer og levesett. Den opplevelsen er faktisk så utrolig mye verdt! Tenk på senere i livet, hva gjør vel bedre enn et utvekslingsår i et fremmed land på CV'en?

Verdens beste vertssøster<3

Schoolsystem in the us

Jeg har gode nyheter! Nå har jeg vært her i Alabama i snart 4 uker, og jeg kan ærlig si at de 2 første ukene var helt jævlige. Jeg har vel mildt sagt gjennomgått altfor mye på kort tid, men nå begynner ting VIRKELIG å gå min vei. Tidligere nevnte jeg at jeg kun hadde en midlertidig familie, men nå har jeg fått en fast vertsfamilie! Beste av alt er at det er den jeg egentlig kun skulle bo hos midlertidig! Jeg er veldig glad, så nå kan jeg endelig begynne å fortelle om mitt liv her i Northport, Alabama. Skal fortelle litt om familien i eget innlegg, for naa tenkte jeg aa fortelle litt om skolesystemet og skolen generelt.

Skole

Jeg går på Tuscaloosa County High, som er en skole ca. 10 minutter kjøring fra her jeg bor nå. Det er rundt 2000 elever på skolen, så jeg kan jo ærlig innrømme at det er en veldig stor skole! Spesielt i forhold til Horten Videregående. Jeg måtte velge 8 forskjellige fag fordelt på to semestre: 

1'st Semester

Us.History - Coach Wright
Pre-AP Physics- Mrs. Williams
Latin- Mrs. Davis (Denne prøver jeg å bytte til å få Physology isteden)
Pre-AP Biology- Mrs. Case

2'nd Semester

(Husker ikke lærere og hva slags rekkefølge, men har hvertfall fagene på plass!)
Spanish 1
Chemistry
Algerbra 2 with trig 
English  

Regler og dresscodes

Mange lurer sikkert på om fagene er vanskelig, hvordan klassene er, og om det er vanskelig å ha klassene på engelsk. Først og fremst så er det å flytte til et annet land som snakker et annet språk ikke bestandig like lett. Dette kan selvfølgelig variere fra person til person. Min erfaring til nå er hvertfall at realfag på engelsk ikke akkurat er det enkleste du kan velge. Det er veldig mange begreper man må lære seg, og derfor bruker jeg google-translater appen innimellom. Noen ord som : Tissues, nucleic acids, protractor, graph-paper osv. er ord jeg har slått opp i ordboken, men jeg husker som regel de fleste ord etter å ha slått opp en gang. Ellers er det veldig mange ord som jeg veldig likt begrepene vi bruker i Norge. Spesielt da i biologi og fysikk. 

Paa min skole har vi A,B,C og D lunsj, hvor jeg har A-lunsj. Tror hvertfall det er 4 forskjellige, eller saa er det a, b og c.. Uansett, har forst 2 timer med us history, 2 timer physics og deretter har jeg lunsj i en halvtime for det er 2 timer Latin og 2 timer med biologi for jeg kan dra hjem. Skoledagene her er veeldig lange!! Starter 07.45 og slutter 15.00 med kun 1 pause som er lunsj. Ellers er det 6 minutter mellom hver klasse for aa lope til neste klasserom som gjerne er helt paa den andre siden av skolen.

Skolen min har saa klart dresscodes, noe jeg synes er helt latterlig. Shortsen maa vaere lengre enn den lengste fingeren naar man staar med armene rett ned, det er ikke lov med gjennomsiktige topper som viser hud osv. Du maa passe paa saa kloften ikke synes. Tykkelsen paa toppene over skuldrene maa vaere minst 3 fingre i bredden, ikke lov med politiske/gjengrelatert skrift paa tskjorter osv. Blir burka neste, da er jeg hvertfall sikker paa at jeg holder alle regler. Bryter man reglene, kan det ende med aa bli sendt hjem/laane gjenglemt gymtoy.. Aesj..

Jeg savner med andre ord viiirkelig norsk skole.

 (Skrev forresten resten av innlegget paa skolen, og her har vi saa klart ikke de tre siste bokstavene i alfabetet, men jeg fikser det saa fort jeg kommer hjem)

 

Innkjøp i løpet av mitt opphold i USA



  • Skrevet 06.09.2012- klokken 01:29 i Hverdag

Heihei!

I helgen så jeg min første American Football match hjemme hos besteforeldrene til Sarah. Vi spiste UTROLIG god mat, før det var duket for selveste kampen som de fleste har ventet kjempelenge på. American Football er en veldig stor greie her, og spesielt for de som er fra Alabama! Vi har visstnok et veldig godt fotballag, selv om jeg er helt utenforstående når det gjelder regler. Eneste jeg vet er at touchdown er 6 poeng, og om man klarer å sparke ballen gjennom den rekkert-lignende greia så får man et ekstra poeng. Wiho, det er alt jeg vet! Kan si jeg følte meg ganske dum når moren til Sarah(Heather) skrek:" Come on baby!!!" og jeg visste ikke om de scorte eller hva. Reglene er med andre ord veldig vanskelig å forstå. 

Siden jeg kom hit har det også blitt en del shopping. Ting her nede er ekstremt billig, og jeg vet min mor gjerne vil se hva jeg har kjøpt, så da kan jeg likegjerne slenge med et lite og enkelt overblikk over alt nytt. 

 

Alt dette for $45, tilsvarer 260 NOK

Alt fra American Eagle minus den grå shortsen. Betalte kanskje rundt 400 NOK

Finfin kjole, kostet ca. 150 NOK

Ca. 120 NOK

Ca. 150 NOK

Alt fra Victoria's Secret! Kattepusen Oliver ville bli med på bildet. Betalte rundt 250-300 NOK for bh'en, og rundt 400 for bikinien.

Cardigan fra Charlotte, eelsker den! Spesielt bak





Naked palette 2 fra Urban Decay, Fonundation powder fra Mac og billigkoster fra Forever21. 


Er noen småting som smykke, hårshampoo osv. som jeg ikke gadd å ta med. Latskap. Men her er hvertfall det du ville se, mamsen! VÆR SÅ GOD

Kultursjokk

På mange utvekslingsblogger fremstiller de fleste bloggerene som at livet her i USA er perfekt. Fra dag en til den dagen man drar. For mange er kanskje kultursjokk en ting man ikke vil snakke om, rett og slett fordi man ikke vil vise sine følser på ett eller annet vis? Målet mitt med denne bloggen er først og fremts å la familie og venner vite hvordan jeg har det og om jeg trives. Men jeg må også prøve å tenke på alle e fremtidige utvekslingsstudenter som er villige til å ta et ''year abroad'', og faktisk må forvente at livet ikke bestandig er som en dans på roser. Å stå ovenfor situasjoner hvor du kun har deg selv å tenke på, og ingen som kan ta valget for deg, er faktisk mye vanskeligere enn hva en tror!

Når jeg dro ned hit til USA, og særlig da sørstatene, visste jeg på forhånd at religion og kultur her nede er helt annerledes. Jeg forberedte meg på å måtte gå i kirken én gang i uken siden den vertsfamilien jeg hadde var svært troende. Det å gå i kirken for meg 1 gang i uken er egnetlig altfor mye, men jeg tenkte som så at jeg var her for å oppleve, og det var jeg som måtte tilpasse meg kulturen deres. Likevel var det å møte det levesettet som er her, et ganske stort sjokk. Det hjelper ikke å prøve å innstille seg på forhånd hva du tror kommer til å skje, for resultatet vil bli så uventet uansett hvordan man snur og vender på det. Jeg hadde aldri trodd at det første som møtte meg da jeg gikk inn på rommet, var en bibel. Skulle jeg være eier av en bibel, når jeg ikke en gang klarer å åpne den? For meg ble det veldig merkelig, men jeg tenkte som å at ingenting skulle dømmes for jeg hvertfall hadde prøvd det ut!

Mitt første møte med det religiøse startet veldig tidlig da jeg måtte være med å be bordbønn før vi spiste middag. Personlig har jeg aldri bedd før, og det eneste jeg gjorde var å sitte der og holde resten av familien i hånden mens de lukket øynene og ba. For min del kunne de i det minste spurt om jeg ville være med å be. Følte det ble altfor mye religion. I tillegg var jeg med på en jentekveld den dagen jeg kom ned, og det var med jenter fra kirken. Selvfølgelig kunne de ikke la være å be da heller, så viste respekt ved å kun sitte og se på. 

Søndag 19.09 var det duket for kiken som jeg var forberedt på å være med på. Jeg måtte stå opp halv åtte. Ja, du leste riktig. Halv 8 på en søndag. Jeg tok på meg en lang svart kjole, siden søndags morgen er det veldig vanlig å kle seg litt penere enn normalt. Jeg måtte bli med i en bibelklasse, hvor de satt i en time og lærte om bibelen. Jeg har aldri vært så irritert over meg selv at jeg valgte å faktisk bli med på det der. Ikke at samlingen etter bibelklassen var så veldig mye bedre. Det var faktisk ikke så ille som jeg kanskje får det til å høres ut som, fordi det er veldig mye sang i kirkene her. De sang i forskjellige tonefall, noe som faktisk var ganske fint å høre på. Preken og når de måtte be til "Gud" hele tiden derimot- var ikke så veldig facsinerende

På kvelden samme dag som kirken, var det "poolparty" hjemme hos en av de fra bibelklassen. Personlig synes jeg ikke akkurat det var det beste jeg har vært med på. De må ha på seg t-skjorte og shorts for å faktisk bade i et basseng, kun fordi det er i regi av kirken. Idiotisk spør du meg. Etter det var det tid for "samling" og det var her mitt første breakdown startet. Jeg stirret ut i luften mens de andre snakket om hvor bra gud var, og tårene kom konstant. Jeg klarte heldigvis å holde dem tilbake til jeg kom hjem og hylgrein før jeg ringte min mor. Jeg ville rett og slett bare hjem. Mye av det skyldes det altfor enorme kultursjokket. Å skulle bo langt borte fra slik jeg er vandt til å ha det ved å ikke dra i kirken med mindre det er bryllup, dåp eller konfirmasjon -til å bo hos en familie som var i kirken 3 ganger i uken ble for mye. Altfor mye. 

Det tok faktisk ganske lang tid før jeg kom over det store sjokket, faktisk 2 uker. Men ettersom jeg flyttet ut fra den andre familien som var svært religiøse, til en katolsk familie som ikke går i kirken har lettet veldig mye av skuldrene mine. Jeg har endelig fått smaken på det amerikanske liv, og jeg STORTRIVES! Jeg elsker virkelig den familien jeg bor hos nå, selv om jeg skulle ønske jeg kunne bo her permanent. Har verdens søteste vertsmor, vertssøsken og vertsfar! Ahh, AMERICAAAAA

Jeg har byttet vertsfamilie

Og blir boendes med denne flotte flotte jenta til jeg får en ny familie! 




Les mer i arkivet » Mars 2013 » Januar 2013 » Desember 2012